Ansvarsforhold

Ansvarsforhold

Spørsmålet om forsvarlighet ved bruk av telemedisinske tjenester dreier seg særlig om det anses forsvarlig å undersøke og/eller behandle en pasient som legen (eller annet helsepersonell) ikke har fysisk til stede hos seg. I rundskriv I-12/2001 ”Telemedisin og ansvarsforhold”   skriver Helse – og Omsorgsdepartmentet (HoD) at dersom legen får tilstrekkelig informasjon om pasienten og dennes tilstand gjennom en videokonferanse - konsultasjon og forholdene ellers vurderes som forsvarlige, er en slik måte å gjennomføre en konsultasjon på i utgangspunktet å anse som forsvarlig.

HoD understreker at poenget er hvorvidt helsepersonellet får tilstrekkelig og god nok informasjon, ikke hvordan informasjonen er mottatt.

Videre sier rundskrivet at:

 «Det er vanlig at primærhelsetjenesten innhenter råd fra spesialister i sykehus. I slike situasjoner vil det fremdeles være primærlegen som diagnostiserer og iverksetter behandling i forhold til den enkelte pasient, og som har ansvar for at den er faglig forsvarlig».

Rundskrivets sentrale vurderinger:

  • bruk av telemedisinske virkemidler endrer ikke de ordinære ansvarsforhold

  • ethvert helsepersonell har ansvar for at de vurderinger vedkommende gjør er forsvarlige

  • for at en vurdering skal være forsvarlig, må den bygge på relevant og nødvendig informasjon, den enkelte må derfor foreta en selvstendig vurdering av om den informasjon vedkommende har mottatt er god nok - kvalitativt og kvantitativt

  • dersom informasjonen ikke er relevant og nødvendig, er det helsepersonellet som skal foreta vurderingen, som må sørge for å innhente mer informasjon, eventuelt innkalle pasienten

  • virksomheten bør etablere systemer som sikrer at bruk av telemedisinske virkemidler gir pasienten en forsvarlig undersøkelse og/eller behandling

Dette er momenter som må tas i betraktning når diagnostikk og pasientoppfølging ved bruk av videokonferanse skal tas i bruk. Særlig viktig er det å sikre at det på forhånd er diskutert hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for samarbeidet/tjenesten. Herunder hører vurderingen av hvem som har behandlingsansvaret for pasienten (se over). Selv om bruk av telemedisin ikke endrer de ordinære ansvarsforhold, tilsier erfaringer fra lignende tjenester at når man organiserer tjenester på nye måter, vil det kunne oppstå uklarheter rundt ansvarsforholdene. Det er ikke alltid like selvsagt hvem som har ansvaret for hva. Dette må klargjøres og dokumenteres i virksomhetens prosedyrer og internkontrollsystem.