Diagnostikk og pasientoppfølging

Diagnostikk og pasientoppfølging

I denne redegjørelsen inndeles diagnostikk og pasientoppfølging i 3 kategorier:

  1. Pasientkonsultasjoner mellom lege/sykepleier/annet helsepersonell og pasient

  2. Tverrfaglig pasientoppfølging med NAV, mellom sykehus, mellom sykehus og kommunen og internt i kommunen. Konsultasjonen kan skje med eller uten pasienten tilstede

  3. Hjemmebasert pasientoppfølging (omsorgsteknologi/pasientrettede tjenester i hjemmet)

2.1      Pasientkonsultasjoner

Pasient møter på fastlegens kontor i kommunen og de har sammen en poliklinisk konsultasjon på videokonferanse til spesialist i et helseforetak.

  • Pasient kontakter legevakt og får beskjed om å stille på nærmeste sykehjem eller helsesenter for en konsultasjon, sammen med personell på stedet, med vakthavende legevakt eller lege/sykepleier i helseforetak på videokonferanse annet sted i regionen

  • Hjemmesykepleier/vakthavende lege drar til pasientens hjem med mobilt videokonferanse utstyr[1] og gjennomfører en konsultasjon ved behov til Lokalmedisinske senter/sykehus/hjemmetjenestesentral eller andre helsetjenesteleverandører

  • Pasienten kontakter selv helsepersonell via videokonferanse hjemmefra

  • Desentralisert vaktsamarbeid innen somatikk og psykiatri kan gjennomføre konsultasjoner mellom sykehus/kommune/Distriktspsykiatrisk senter (DPS)/Lokalmedisinsk senter (LMS)

2.2      Tverrfaglig pasientoppfølging

Helseinstitusjoner som omfattes av Spesialisthelsetjenesteloven, skal sørge for overføring av informasjon ved utskrivning av pasienter.

For noen institusjoner, som har livslangt oppfølgingsansvar i forhold til kroniske pasienter, skal pasientoppfølging gjennomføres også etter eller mellom innleggelser[2]

 

 

Når pasientoppfølging gjennomføres via videokonferanse kan dette gjøres som:

  • Planlegging av innleggelse og utskrivningsmøter (tverrfaglig personell i institusjon sammen med helse og sosialpersonell fra kommunehelsetjeneste[3])

  • Oppfølging fra HF av tidlig utskrevne pasienter til LMS (fjernvisitt)[4]

  • Veiledningsmøter mellom partene mellom innleggelser eller etter innleggelse (for eksempel oppfølging etter 3-6 mnd eller ad hoc veiledning)

  • Treningsveiledning etter utskrivning gjennom avtalt periode (3- 6 mnd) mellom institusjon/helseforetak og kommunehelsetjeneste/sykehjem (slagtrening av pasienter jfr Sunnaasmodellen)

2.3      Hjemmebasert pasientoppfølging

Teknologirådet foreslo i 2010 å innføre en «Trygghetspakke» hjem til alle omsorgsmottakere. Denne bør inneholde teknologier som fallsensor, medisineringsautomat, dørkontroll, GPS, kroppssensorer og røyk- og vannvarsling. En slik «Trygghetspakke» kan også inneholde videokonferanse, slik at hjemmeboende kan ha lyd- og bildekommunikasjon med Trygghetssentral, hjemmetjeneste, helseforetak/institusjon eller familie og venner.

Videokonferanse «rett hjem» kan også utføres uavhengig av Trygghetspakken.

 

 

 

[1] For eksempel Cisco Jabber Video i helsenett

[2] Lov om spesialisthelsetjenesten, Spesialisthelsetjenesteloven, LOV-2011-06-24-30 fra 2012-01-01, kap 3

[3] Mest vanlig bruk i dag sees i Sunnaasmodellen ved Sunnaas sykehus HF

[4] Daglig i bruk i samhandling mellom St. Olavs og Fosen DMS